I mars ga Egil (historielæreren vår) oss en prosjektoppgave der vi skulle sette oss inn i hvordan lokalmiljøet vårt var eller familien vår hadde det under andre verdenskrig. Jeg valgte å gjøre litt mer ut av oppgaven enn det som egentlig var meningen, og i stedet for en skriftlig oppgave leverte jeg en 25 minutter lang dokumentarfilm.
I dokumentarfilmen Krigens Hverdag har jeg intervjuet mine besteforeldre og den nå eneste gjenlevende oldefaren min om hvordan de opplevde andre verdenskrig. I Vestfold og Telemark var de typiske krigshandlingene veldig begrensede under krigen, og i stedet for bomberegn og ødeleggelser førte krigen med seg matmangel, rasjonering og nærvær av tyskere. Disse tingene ga sivilbefolkningen store utfordringer i hverdagen, anskaffelse av mat og klær og den psykologiske påkjenningen av å være okkupert av et annet land var daglige problemer. Jeg har gjennom intervjuene med min familie og haugevis av historiebøker prøvd å lage en film som viser hvordan vanlige folk hadde det.
Under arbeidet med filmen ble jeg mer og mer engasjert i temaet, og lærte utrolig mye, og det ga meg også mer lyst til å fortsette med dokumentarfilm videre. En morsom detalj jeg fant da jeg lette gjennom Sandefjords Blads mikrofilmarkiver fra krigsårene var denne notisen fra 1. mai 1940, noen uker etter invasjonen:
Jeg synes denne notisen oppsummerer hvordan folk i lille, naive Norge opplevde krigens første dager på en glimrende måte.
Håper noen tar seg tid til å se hele filmen, jeg synes den har et godt sluttpoeng vi kan lære mye av i dag.